Håndkirurgi

Dupuytrens sykdom er en progressiv tilstand som påvirker bindevevet i håndflaten og fingrene.

Den kan gradvis utvikle seg til Dupuytrens kontraktur (ett av de symptomene på Dupuytrens sykdom), hvor den fingeren som påvirkes vil bøye seg permanent inn mot håndflaten.1 Omkring 25 % av de som har sykdommen vil utvikle Dupuytrens kontraktur.3,4

Dupuytrens sykdom begynner med en oppbygging av celler i håndflaten, som fører til små kuler under huden. Disse kulene er godartede og vanligvis ikke smertefulle.1 Hvis sykdommen utvikler seg vil det produseres kollagen som er et naturlig protein som finnes i mange ulike typer vev i kroppen.

Mer og mer kollagen bygges opp og det kan dannes en tau-lignende streng under huden, denne strengen strekker seg fra håndflaten og ut mot fingeren. Gradvis vil strengen dra fingeren permanent ned mot håndflaten. Strengen kan ofte sees under huden når man forsøker å strekke ut den påvirkede fingeren. Ettersom strengen strammer seg vil fingeren bøyes mot håndflaten. Denne bøyingen av fingeren kalles en kontraktur og kan redusere muligheten til å bevege og strekke ut fingeren.1

Forekomsten (prevalensen) av Dupuytrens sykdom

er estimert til omkring 3 % til 6 % blant Kaukasiere, med en hyppigere forekomst blant de med nord-europeisk avstamning. 10 Den høyeste forekomsten av Dupuytrens sykdom finnes på Island, tradisjonelt hevdes det at sykdommen oppstod blant vikingene og at forekomsten dermed er høyest i den befolkingen som er av gammel vikingherkomst.6 Her i Norge har Dupuytrens kontraktur ofte gått under navnet «Vikingfinger».

Dupuytrens sykdom er mer vanlig blant menn enn blant kvinner (5-15 ganger) og er ofte også mer alvorlig hos menn. 2 En av de viktigste faktorene som bestemmer om man får sykdommen eller er ikke er familie-historie. Omkring 70 % av de som utvikler Dupuytrens sykdom har en familiehistorie med denne tilstanden.11
Til tross for pågående forskning er den eksakte årsaken til sykdommen ennå ukjent.

Selv om Dupuytrens kontraktur ikke er livstruende så kan den i høyeste grad være en livsbegrensende og plagsom. Sykdommen kan ofte gjøre at slike dagligdagse ting som de fleste tar for gitt blir vanskelige som for eksempel kjøre bil, vaske seg, kle på seg og håndhilse.1,2

Årsaker

Den eksakte årsaken til Dupuytrens sykdom er fremdeles ukjent, men den har blitt assosiert med noen av de følgende: 
Genetikk: Nesten 70 % av alle som utvikler Dupuytrens sykdom har en familiær historie med denne tilstanden.11 Diabetes: Det er en sterk sammenheng mellom diabetes og Dupuytrens sykdom, det er rapportert en forekomst mellom 3% og 32% og et gjennomsnitt på rundt 20%.12 Mennesker med diabetes har en tendens til å ha en mildere form for Dupuytrens 4,12 med færre tilfeller av kontraktur og dermed færre som har behov for kirurgi eller annen behandling .12 Hos mennesker med diabetes opptrer Dupuytrens like ofte hos kvinner som hos menn.14

Behandling

Hvordan behandles Dupuytren? Det finnes ennå ingen kur mot Dupuytrens sykdom men den bøyde fingeren kan rettes ut. Avhengig av hvor bøyd fingeren er, eller hvor mye håndfunksjonen er påvirket vil fastlegen kunne henvise til utredning hos en spesialist i håndkirurgi. Spesialisten vil kunne informere om ulike behandlingsalternativer, både kirurgiske og ikke-kirurgiske.

Lese mer?

Du kan lese mer om Dupuytrens kontraktur på : www.krokfinger.no

Du kan lese om den nye, minimalinvasive behandlingen av Dupuytrens kontraktur på:
www.xiapex.eu (våre internasjonale produktinformasjonsside)

Referanser

  1. Townley WA et al. BMJ. 2006;332:397-400
  2. Bayat A and McGrouther DA. Ann R Coll Surg Engl. 2006; 88:3-8
  3. Gudmundsen KG et al. J Clin Epidemiol. 2000;291-296
  4. Crean SM et al. J Hand Surg 2011;36E(5) 396–407
  5. Garcia-Guixé E, Fontaine V, Baxarias J, et al. Estudio antropológico, paleopatológico y radiológico de las momias localizadas en el almacen número 4 de la casa americana (el Asasif, Luxor, Egypt): proyecto monthemhat 2009. Available from: www.hottopos.com/rih20/garciaguixe.pdf Last accessed  04.09.14
  6. Flatt AE. BUMC PROCEEDINGS 2001; 14: 378-84
  7. Thurson A. J Bone Joint Surg 2003;85-B:469-77
  8. Thurston A. Dupuytren's disease or Cooper's contracture?: Kenneth Fitzpatrick Russell Memorial Lecture. ANZJ Surg 2003; 73(7): 529-35  
  9. Wilbrand, S. 2002. Dupuytren's contracture – features and consequences. Ada Universitatis Upsaliensis. Comprehensive Summaries of Uppsala Dissertations from the Faculty of Medicine 1130. 53 pp. Uppsala. ISBN 91-554-5262-0. 
  10. Leclerq C(2000): Epidemiology. In Tubiana R, Leclerq C, Hurst LC. Dupuytren´s disease 53-58. Informa healthcare. 
  11. Ling RS. J bone Joint Surg Br 1963;45:709-18
  12. Noble J, et al. J Bone Joint Surg 1984; 66: 322-5 
  13. Hart MG and Hooper G. Postgrad Med J 2005; 81: 425-428 
  14. Arkkila PE, et al. J Reumato. 1997; 24: 153-9 
  15. Lund M. Acta Psychiatry Neuro/1941; 16: 465-92 
  16. Geoghegan JM, et al. J Hand Surg Br 2004; 29: 423-6 
  17. Arafa M, et al. J Hand Surg Br 1992; 17: 221-4 
  18. Trojian TH and Chu SM. Am Fam Physician 2007; 76: 86-9 
  19. Rayan GM. J Bone Joint Surg 2007; 89: 189-198 
  20. Armstrong et al. J Bone Joint Surg [Br] 2000;82-B:90-4.
  21. Dias J, Braybrooke J. J Hand Surg 2006; 31(5): 514-521 
  22. Xiapex Summary of Product Characteristics July 2014
  23. Hurst LC et al. NEJM 2009; 361: 968-79 
  24. Gilpin D et al. J Hand Surg. 2010;35A:2027–2038
  25. Diaz et al. Hand Clin. 2014; 33-38
  26. van Rijssen AL and Werker PMN. J Hand Surg Br2006; 31(5):498-501 
  27. Foucher G et al. J Hand Surg 2003, 28B (5): 427-431 
  28. van Rijssen AL et al. Plast Reconstr Surg 2012; 129(2): 469-477 
  29. Badois FJ et al. Rev Rhum Ed Fr. 1993 30; 60(11): 808-13 
  30. NICE guidelines. Radiation therapy for early Dupuytren's disease. November 2010
  31. Keilholz L et al. Int J Radiat Onco, Bio, Phys 1996; 36(4): 891-897 
  32. Seegenschmiedt MH et al. Int J Radiat Onco, Bio, Phys 2001; 49(3): 785-798 
  33. Rayan et al. Hand Clinics. 1999; 15(1):87-96

Håndkirurgi

Dupuytrens sykdom er en progressiv tilstand som påvirker bindevevet i håndflaten og fingrene.

Den kan gradvis utvikle seg til Dupuytrens kontraktur (ett av de symptomene på Dupuytrens sykdom), hvor den fingeren som påvirkes vil bøye seg permanent inn mot håndflaten.1 Omkring 25 % av de som har sykdommen vil utvikle Dupuytrens kontraktur.3,4

Dupuytrens sykdom begynner med en oppbygging av celler i håndflaten, som fører til små kuler under huden. Disse kulene er godartede og vanligvis ikke smertefulle.1 Hvis sykdommen utvikler seg vil det produseres kollagen som er et naturlig protein som finnes i mange ulike typer vev i kroppen.

Mer og mer kollagen bygges opp og det kan dannes en tau-lignende streng under huden, denne strengen strekker seg fra håndflaten og ut mot fingeren. Gradvis vil strengen dra fingeren permanent ned mot håndflaten. Strengen kan ofte sees under huden når man forsøker å strekke ut den påvirkede fingeren. Ettersom strengen strammer seg vil fingeren bøyes mot håndflaten. Denne bøyingen av fingeren kalles en kontraktur og kan redusere muligheten til å bevege og strekke ut fingeren.1

Forekomsten (prevalensen) av Dupuytrens sykdom

er estimert til omkring 3 % til 6 % blant Kaukasiere, med en hyppigere forekomst blant de med nord-europeisk avstamning. 10 Den høyeste forekomsten av Dupuytrens sykdom finnes på Island, tradisjonelt hevdes det at sykdommen oppstod blant vikingene og at forekomsten dermed er høyest i den befolkingen som er av gammel vikingherkomst.6 Her i Norge har Dupuytrens kontraktur ofte gått under navnet «Vikingfinger».

Dupuytrens sykdom er mer vanlig blant menn enn blant kvinner (5-15 ganger) og er ofte også mer alvorlig hos menn. 2 En av de viktigste faktorene som bestemmer om man får sykdommen eller er ikke er familie-historie. Omkring 70 % av de som utvikler Dupuytrens sykdom har en familiehistorie med denne tilstanden.11
Til tross for pågående forskning er den eksakte årsaken til sykdommen ennå ukjent.

Selv om Dupuytrens kontraktur ikke er livstruende så kan den i høyeste grad være en livsbegrensende og plagsom. Sykdommen kan ofte gjøre at slike dagligdagse ting som de fleste tar for gitt blir vanskelige som for eksempel kjøre bil, vaske seg, kle på seg og håndhilse.1,2

Årsaker

Den eksakte årsaken til Dupuytrens sykdom er fremdeles ukjent, men den har blitt assosiert med noen av de følgende: 
Genetikk: Nesten 70 % av alle som utvikler Dupuytrens sykdom har en familiær historie med denne tilstanden.11 Diabetes: Det er en sterk sammenheng mellom diabetes og Dupuytrens sykdom, det er rapportert en forekomst mellom 3% og 32% og et gjennomsnitt på rundt 20%.12 Mennesker med diabetes har en tendens til å ha en mildere form for Dupuytrens 4,12 med færre tilfeller av kontraktur og dermed færre som har behov for kirurgi eller annen behandling .12 Hos mennesker med diabetes opptrer Dupuytrens like ofte hos kvinner som hos menn.14

Behandling

Hvordan behandles Dupuytren? Det finnes ennå ingen kur mot Dupuytrens sykdom men den bøyde fingeren kan rettes ut. Avhengig av hvor bøyd fingeren er, eller hvor mye håndfunksjonen er påvirket vil fastlegen kunne henvise til utredning hos en spesialist i håndkirurgi. Spesialisten vil kunne informere om ulike behandlingsalternativer, både kirurgiske og ikke-kirurgiske.

Lese mer?

Du kan lese mer om Dupuytrens kontraktur på : www.krokfinger.no

Du kan lese om den nye, minimalinvasive behandlingen av Dupuytrens kontraktur på:
www.xiapex.eu (våre internasjonale produktinformasjonsside)

Referanser

  1. Townley WA et al. BMJ. 2006;332:397-400
  2. Bayat A and McGrouther DA. Ann R Coll Surg Engl. 2006; 88:3-8
  3. Gudmundsen KG et al. J Clin Epidemiol. 2000;291-296
  4. Crean SM et al. J Hand Surg 2011;36E(5) 396–407
  5. Garcia-Guixé E, Fontaine V, Baxarias J, et al. Estudio antropológico, paleopatológico y radiológico de las momias localizadas en el almacen número 4 de la casa americana (el Asasif, Luxor, Egypt): proyecto monthemhat 2009. Available from: www.hottopos.com/rih20/garciaguixe.pdf Last accessed  04.09.14
  6. Flatt AE. BUMC PROCEEDINGS 2001; 14: 378-84
  7. Thurson A. J Bone Joint Surg 2003;85-B:469-77
  8. Thurston A. Dupuytren's disease or Cooper's contracture?: Kenneth Fitzpatrick Russell Memorial Lecture. ANZJ Surg 2003; 73(7): 529-35  
  9. Wilbrand, S. 2002. Dupuytren's contracture – features and consequences. Ada Universitatis Upsaliensis. Comprehensive Summaries of Uppsala Dissertations from the Faculty of Medicine 1130. 53 pp. Uppsala. ISBN 91-554-5262-0. 
  10. Leclerq C(2000): Epidemiology. In Tubiana R, Leclerq C, Hurst LC. Dupuytren´s disease 53-58. Informa healthcare. 
  11. Ling RS. J bone Joint Surg Br 1963;45:709-18
  12. Noble J, et al. J Bone Joint Surg 1984; 66: 322-5 
  13. Hart MG and Hooper G. Postgrad Med J 2005; 81: 425-428 
  14. Arkkila PE, et al. J Reumato. 1997; 24: 153-9 
  15. Lund M. Acta Psychiatry Neuro/1941; 16: 465-92 
  16. Geoghegan JM, et al. J Hand Surg Br 2004; 29: 423-6 
  17. Arafa M, et al. J Hand Surg Br 1992; 17: 221-4 
  18. Trojian TH and Chu SM. Am Fam Physician 2007; 76: 86-9 
  19. Rayan GM. J Bone Joint Surg 2007; 89: 189-198 
  20. Armstrong et al. J Bone Joint Surg [Br] 2000;82-B:90-4.
  21. Dias J, Braybrooke J. J Hand Surg 2006; 31(5): 514-521 
  22. Xiapex Summary of Product Characteristics July 2014
  23. Hurst LC et al. NEJM 2009; 361: 968-79 
  24. Gilpin D et al. J Hand Surg. 2010;35A:2027–2038
  25. Diaz et al. Hand Clin. 2014; 33-38
  26. van Rijssen AL and Werker PMN. J Hand Surg Br2006; 31(5):498-501 
  27. Foucher G et al. J Hand Surg 2003, 28B (5): 427-431 
  28. van Rijssen AL et al. Plast Reconstr Surg 2012; 129(2): 469-477 
  29. Badois FJ et al. Rev Rhum Ed Fr. 1993 30; 60(11): 808-13 
  30. NICE guidelines. Radiation therapy for early Dupuytren's disease. November 2010
  31. Keilholz L et al. Int J Radiat Onco, Bio, Phys 1996; 36(4): 891-897 
  32. Seegenschmiedt MH et al. Int J Radiat Onco, Bio, Phys 2001; 49(3): 785-798 
  33. Rayan et al. Hand Clinics. 1999; 15(1):87-96